Retorikk

I forrige uke hadde vi to økter med retorikk. Dette er et tema jeg husker fra videregående. Noe vagt, men jeg husker at vi snakket litt om temaet… Jeg var derfor ganske blank i forkant, av disse to øktene. Jeg vil ikke påstå at jeg er noen ekspert enda, men mer kunnskap har jeg, det er helt sikkert. Jeg synes dette temaet er vrient. Om talen til Jens Stoltenberg innholdt ethos, pathos eller logos, det klarte jeg ei.

Retorikk er læren om talekunst. Retorikk kan hjelpe deg til å bli en bedre taler, og til å lage gode taler selv. Retorikk hjelper deg til å bli tydeligere, både i private – og arbeidssitusjoner. Retorikk hjelper en, slik at en blir bedre til å kommunisere. I boken Retorikk i skolen av Jonas Bakken, skrives det at retorikk handler om å overtale og overbevise. Han skriver også om hvordan retorikken er tatt i bruk i moderne tid, til skriftlige og sammensatte tekster, og at retorikk ikke er knyttet til det muntlige språk.  Slik det var i antikken.

Retorikk innholder fem deler. Dette er de fasene en taler går igjennom, når det arbeides med å forme og framføre en tale. Disse fasene har latinske navn. Den første fasen heter Inventio, her skal taleren finne momenter som talen skal inneholde. I den andre fasen Dispositio, skal taleren ordne innholdet i en bestemt rekkefølge. Den tredje fasen kalles Elocutio. I denne fasen skal taleren finne ulike ord, som kan beskrive momentene talen inneholder. I den fjerde fasen Memoria, skal taleren arbeide med å lære seg talen uten manus. Den femte og siste fasen, kalles Actio. Dette er selve framføringen av talen, og taleren må finne ut hvordan han skal bruke kroppsspråket og stemmen, slik at han får framhevet det han ønsker i talen.

Retorikk har tre ulike appelformer. La meg starte med den første. Ethos skal behage tilhørerne. Pathos skal bevege tilhørerne og Logos skal belære.

Jeg har mistet noen økter…

Noen av øktene i norsk, har jeg dessverre gått glipp av. Sånn er det noen ganger, men man kan ikke få med seg alt. I dette blogginnlegget vil jeg si noe om temaene, for de øktene jeg har mistet. Det kan bli vanskelig å si noe om den ene økta. Det ser jo nesten gresk ut. Ved hjelp av andre fagblogger, har jeg klart å vispe sammen noe.

Etnolekter og språkkontakt.

En etnolekt er en form for talespråk, som kan oppstå i en etnisk gruppe. Etnolekter dannes når en etnisk gruppe oppholder seg på en plass, der de må få opplæring i et andrespråk, dette kan for eksempel være norsk. En etnolekt utvikler seg når brukerne av språket blander sammen ord fra sitt eget morsmål, og benytter disse i sitt andrespråk.

Så har vi multietnolekter. Dette er en form for talespråk, som ungdommer i multietniske grupper i Oslo bruker. Denne formen for talespråk, blir ofte omtalt som kebabnorsk. Denne formen for talespråk blir ofte anvendt av jevnaldrende, når de kommuniserer med hverandre. Språket er avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i, og ikke minst hvem de snakker med. Denne formen for talespråk blir ikke brukt istedenfor morsmålet eller andrespråket. Kebabnorsk blir brukt som et tilleggsspråk, for mange ungedommer. Dette talespråket kan for mange ungdommer, som har ulike etniske bakgrunner være det de har til felles.

Fantastisk litteratur

Fantastisk litteratur er noe for seg selv. Her kan man forlate den virkelige verden, og bli med på en utrolig reise. Litteraturen tar den med inn i en magisk, overnaturlig og ikke minst en uvirkelig verden. Mye av handlingen forgår i en verden, en verden der vi mennesker ikke lever i. Veldig ofte bryter innholdet med det som faktisk er mulig i vår virkelige verden. 

Vi kan dele fantastisk litteratur inn i to kategorier. I den ene kategorien foregår handlingen i en annen verden, enn vår realistiske verden. Den andre kategorien kommer det fantastiske eller overnaturlige til vår realistiske verden. Motivet er ofte det samme i begge kategoriene, det er en kamp mellom det gode og det onde. Denne formen for litteratur har en funksjon. Den kan bidra med å skape en distanse, enten man har problemer, eller det oppstår en konflikt. Om man drømmer seg bort i en annen verden, kan det være lettere å ufarliggjøre problemet eller konflikten. I fantastisk litteratur kan alt forstørres eller overdrives, eller forenkles. Dette kan gjøres uten at historien blir urimelig. Veldig blir det abstrakte konkretisert, og det er mulighet for å maskere fortellingen. Dette er en måte å uttrykke ulovlige tanker på, i et regime som er preget av sensur. Man må ikke glemme at innslag av det fantastiske også er underholdning.

Ungdomslitteratur

I dag har vi hatt om ungdomslitteratur, med spesielt fokus på Bjørn Sortland.

Vi har reflektert rundt hans forfatterskap, og kikket nærmere på hans egen nettside. Ut i fra dette får vi inntrykket av at han fremstår som selvsentrert gjennom det han skriver, og at hans måte er den riktige å skrive på. Dette kan man også se på hans hjemmeside,  hvor han skriver en omfattende liste over ting man må huske på, når man skal skrive ungdomslitteratur. Han gir også inntrykket av at han følger disse punktene når han skriver bøker for ungdom.

Utover dette, tar han også inn sine interesser i bøkene sine. Dette er for eksempel kunst, teologistudenter, spørsmålet om død og andre eksistensielle problemer. Dette kan henge sammen med at han selv er en meget religiøs person.

Innunder disse punktene får vi et inntrykk av at han også rakker ned på enkelte andre forfattere, særlig de som serverer hanldingen på sølvfat, og ikke legger noe mellom linjene. Selv så synes vi at dette er litt motstridene da han selv gjør dette i sin bok "Alle har eit sultent hjerte".

http://www.bjornsortland.no



Undervisningsopplegg om "Natt på frogner badet" av Terje Henmo:

Vi tar utgangpunkt i at alle elevene har lest boken i forkant.

Som oppstart til timen vil vi ha en gruppesamtale der vi tar opp bokens tema og motiv. Da boka tar opp tema som usikkerhet og mobbing. Dette er viktige temaer, som man kan ta seg god tid til. Vi bruker ca 15 minutter til dette.

Vi vil så gå videre med å dele elevene inn i grupper der de skal utføre et så kalt "freeze picture" av en utvalgt scene fra boken. De øver godt igjennom dette før de senere fremviser den for resten av klassen, som da skal gjette hvilken situasjon dette er. På denne måten får elevene repetert boken på en morsom og engasjerende måte.  Vi beregner ca 30 minutter til dette.

Til videre arbeid hjemme får elevene i oppgave å skrive en alternativ slutt på boka.

Mange gjør det riktig, men flere kan gjøre det bedre!

Tidligere i høst hadde vi to forelesninger om vurdering. For meg var dette helt nytt, noe jeg synes er nokså spesielt. Dette er en stor del av jobben vår, og det er dette vi skal bruke kveldene på, de neste 40 åra. Vi har hatt to fine og ikke minst lærerrike økter om vurdering. Nå er det bare å glede seg til de uendelige lange kveldene med vurderingsarbeid fremover.  

Det er to hovedformer for vurdering, den summative og den formative.

Den formative vurderingen blir ofte kalt for underveisvurdering. Fokuset i denne vurderingsformer er å ha utvikling og læring som mål. Ved å bruke denne formen for vurdering, får både elev og lærer informasjon om elevens progresjon i faget. Eleven får også innsikt i hva hun/han bør jobbe videre med, for å kunne øke elevens kompetanse. Underveisvurderingen bidrar til å gi en utvikling i elevens kompetanse, samtidig som denne formen for vurdering er med på å gi grunnlag for tilpasset opplæring. Denne type vurdering blir også omtalt som vurdering FOR læring.

Den andre hovedformen for vurdering er den summative vurderingen. Denne formen for vurdering blir ofte kalt for sluttvurdering. Her vurderes eleven etter hva han/hun kan om emnet. Ved å bruke denne formen for vurdering, skal læreren gi eleven informasjon om eleven sitt nivå ved opplæringen av temaet eller opplæringen av faget. Dette er en form for vurdering Av læring. Klassiske eksempler på summativ vurdering er standpunktkarakter og den karakteren eleven får til eksamen.

Det er i dag, større fokus på underveisvurdering enn hva det har vært tidligere. Det synes jeg er av den positive karakter. Det er med på å bidra til elevens egen læringsprosess, slik at de får muligheten til å forstå hvordan de lærer og hvordan de kan jobbe for å forbedre arbeidet.

Vurdering i seg selv tar lang tid, enten det er snakk om formativ eller summativ vurdering, ene og alene. Jeg tror det er mange lærere, som nøler med å ta i bruk begge formene for vurdering. Det kan se tidkrevende ut, men på mange måter er nok dette tidsbesparende i lengden. 

Begrepet vurdering, assosieres veldig ofte med en prøve eller oppgave, og ikke minst en karakter, som ”beskriver” elevens kunnskap om temaet. For veldig mange er ungdomsskolen starten på karakterjaget. Elevene har fokus på hvor mange seksere de fikk i første semester, kontra hva de fikk i andre semester. Det å få en femmer betyr bare at han/hun må bruke enda flere dager på pugging i forkant. Jeg skal innrømme det, jeg var sånn selv. Ikke av den helt ekstreme typen, men likte alltid å menge meg med de andre ”nerdene” i klassen.

Så her er jeg. Hva husker jeg egentlig, etter alle disse årene med pugging? Hold deg fast, her kommer ærligheten – helt usjenert og blottet for folket. Det har seg sånn at kommentaren Flott!, og karakteren 6-, sier veldig lite. Jeg fikk aldri vite hva jeg måtte gjøre for å nå den helt reine sekseren, dessuten var mesteparten av den kunnskapen jeg hadde brifet med tidligere allerede glemt!! Så hva sitter jeg igjen med? Hvor mye kan jeg egentlig? Huff! Det er trist å innrømme, men jeg husker egentlig bare karakterene..

Jeg har lært. Mer fokus på læring og hva elevene kan gjøre for å lære mer. Mer fokus på gode, konkrete og konstruktive tilbakemeldinger. Mindre karakterjag, vurdering til enhver anledning, ikke bare ved prøver. Jeg ser selv hvor mye det betyr med en god tilbakemelding, gjerne med et vurderingsskjema som viser meg hva jeg har gjort bra, og hva jeg må jobbe mer med. 

Slike vurderingsskjemaer er et godt verktøy i skolen, det fins flere gode verktøy og ikke minst alternativer til den ”vanlige” vurderingen. Hvorfor har man alltid muntlig presentasjon? Hvorfor ikke gjøre det litt mer naturlig for elevene. Som for eksempel å dele klassen inn i noen mindre grupper, for deretter å ha en fagdebatt. Dette blir som en form for samtale mellom elevene og læreren. Noe som kan gi flere av elevene en mer naturlig dialog. 

En form for underveisvurdering er POS, prosessorientert skriving. Dette er en god form for underveisvurdering. Elevene skal skrive en tekst, før den blir levert får elevene respons på sin egen tekst. Denne responsen kan gis av medelever eller av læreren, deretter kan elevene jobbe videre med teksten sin. Dette prøvde vi ut i fjor, med gode resultater. 

En ting er vertfall sikkert, det er utrolig viktig med vurdering. Ikke bare den ene eller den andre formen, men en salig blanding igjennom hele året. Dette tror jeg vil være med på å skape flere reflekterte elever i den norske skole.