I love Mr. Aasen!

Kan jeg skrive nynorsk? Tja.. Liker jeg nynorsk? Ja, faktisk! Skal jeg bruke nynorsk? Jeg skal ikke bare bruke det, jeg skal lære det bort. Så derfor vil jeg takke, bukke, nikke OG neie, for en kanon norskøkt. Dette var helt klart noe jeg trengte, og jeg tror flere av studentene ble mer positiv til nynorsk i skolen. Inspirasjon får en aldri nok av.  Jeg er nok en av de få som (faktisk!) liker nynorsk, tro det eller ei. Nynorsk er Norge, språkhistorien er Norge, Ivar Aasen er Norge, ar og ane endinger er Norge. Det er rett og slett en bonderomantisk idyll i mitt hode.

For å få elever til å skrive nynorsk, uten at de går helt i kjelleren, burde lærere først og fremst ha en positiv holdning til faget. Elevene burde ha det gøy med språket, og de må få lov til å leke seg med regler i starten. La elevene bli kjent med nynorsk tidlig. La de lese. La de prøve og la de feile. Ikke la dette karakterjaget komme, som julekveld på kjerringa.

For min del, trenger vi IKKE en diskusjon om hvorfor vi trenger nynorsk. Det er bestemt, regler er regler. Det blir som å diskutere med dommeren, når han har blåst. Det er veldig unødvendig, og forferdelig mye tid går til spille. Her må fokuset endres, og det NÅ! Hvis flere (ikke bare elever, men også lærere) flytter fokus, vil nok mange oppdage at nynorsk er morsomt og nyttig.

Jeg kan igjen, komme med eksempler fra min egen skolegang og fra forrige praksisperiode. La meg starte med det eldste. Min lærer på ungdomsskolen, var ikke spesielt kreativ i sin undervisning. Det var pugging av regler og verb, de time vi hadde nynorsk. Dette hjalp oss ikke stort når vi skulle skrive en lengre tekst, på tentamen eller eksamen. Skrivetrening fikk vi sjelden, og siden det bare ble pugging i disse timene, ga ikke det den store motivasjonen for å lære seg nynorsk.

I høst var jeg i praksis på en overraskende fin ungdomsskole. Alt var veldig organisert og planlagt, med flere huggelige lærere. Min praksisgruppe skulle følge en kontaktlærer på 9.trinn, gjennom hele perioden. I en av norsktimene skulle vi ha nynorsk, og vi reagerte raskt på hvordan starten av timen foregikk. Læreren skrev mål for timen og økta på BOKMÅL. For meg blir det feil. Læreren var ikke et godt forbilde for elevene sine i denne timen. Når læreren ikke har positive holdninger til faget, bør de la være å undervise i det faget.

I økta vi hadde sidemålsdidaktikk, fikk vi se en god del inspirasjonsfilmer. Disse filmene var spekket med meninger og gode tips. Og jeg gleder meg til en ny praksisperiode, fylt med nynorskundervisning.

Retorikk

I forrige uke hadde vi to økter med retorikk. Dette er et tema jeg husker fra videregående. Noe vagt, men jeg husker at vi snakket litt om temaet… Jeg var derfor ganske blank i forkant, av disse to øktene. Jeg vil ikke påstå at jeg er noen ekspert enda, men mer kunnskap har jeg, det er helt sikkert. Jeg synes dette temaet er vrient. Om talen til Jens Stoltenberg innholdt ethos, pathos eller logos, det klarte jeg ei.

Retorikk er læren om talekunst. Retorikk kan hjelpe deg til å bli en bedre taler, og til å lage gode taler selv. Retorikk hjelper deg til å bli tydeligere, både i private – og arbeidssitusjoner. Retorikk hjelper en, slik at en blir bedre til å kommunisere. I boken Retorikk i skolen av Jonas Bakken, skrives det at retorikk handler om å overtale og overbevise. Han skriver også om hvordan retorikken er tatt i bruk i moderne tid, til skriftlige og sammensatte tekster, og at retorikk ikke er knyttet til det muntlige språk.  Slik det var i antikken.

Retorikk innholder fem deler. Dette er de fasene en taler går igjennom, når det arbeides med å forme og framføre en tale. Disse fasene har latinske navn. Den første fasen heter Inventio, her skal taleren finne momenter som talen skal inneholde. I den andre fasen Dispositio, skal taleren ordne innholdet i en bestemt rekkefølge. Den tredje fasen kalles Elocutio. I denne fasen skal taleren finne ulike ord, som kan beskrive momentene talen inneholder. I den fjerde fasen Memoria, skal taleren arbeide med å lære seg talen uten manus. Den femte og siste fasen, kalles Actio. Dette er selve framføringen av talen, og taleren må finne ut hvordan han skal bruke kroppsspråket og stemmen, slik at han får framhevet det han ønsker i talen.

Retorikk har tre ulike appelformer. La meg starte med den første. Ethos skal behage tilhørerne. Pathos skal bevege tilhørerne og Logos skal belære.

Jeg har mistet noen økter…

Noen av øktene i norsk, har jeg dessverre gått glipp av. Sånn er det noen ganger, men man kan ikke få med seg alt. I dette blogginnlegget vil jeg si noe om temaene, for de øktene jeg har mistet. Det kan bli vanskelig å si noe om den ene økta. Det ser jo nesten gresk ut. Ved hjelp av andre fagblogger, har jeg klart å vispe sammen noe.

Etnolekter og språkkontakt.

En etnolekt er en form for talespråk, som kan oppstå i en etnisk gruppe. Etnolekter dannes når en etnisk gruppe oppholder seg på en plass, der de må få opplæring i et andrespråk, dette kan for eksempel være norsk. En etnolekt utvikler seg når brukerne av språket blander sammen ord fra sitt eget morsmål, og benytter disse i sitt andrespråk.

Så har vi multietnolekter. Dette er en form for talespråk, som ungdommer i multietniske grupper i Oslo bruker. Denne formen for talespråk, blir ofte omtalt som kebabnorsk. Denne formen for talespråk blir ofte anvendt av jevnaldrende, når de kommuniserer med hverandre. Språket er avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i, og ikke minst hvem de snakker med. Denne formen for talespråk blir ikke brukt istedenfor morsmålet eller andrespråket. Kebabnorsk blir brukt som et tilleggsspråk, for mange ungedommer. Dette talespråket kan for mange ungdommer, som har ulike etniske bakgrunner være det de har til felles.

Fantastisk litteratur

Fantastisk litteratur er noe for seg selv. Her kan man forlate den virkelige verden, og bli med på en utrolig reise. Litteraturen tar den med inn i en magisk, overnaturlig og ikke minst en uvirkelig verden. Mye av handlingen forgår i en verden, en verden der vi mennesker ikke lever i. Veldig ofte bryter innholdet med det som faktisk er mulig i vår virkelige verden. 

Vi kan dele fantastisk litteratur inn i to kategorier. I den ene kategorien foregår handlingen i en annen verden, enn vår realistiske verden. Den andre kategorien kommer det fantastiske eller overnaturlige til vår realistiske verden. Motivet er ofte det samme i begge kategoriene, det er en kamp mellom det gode og det onde. Denne formen for litteratur har en funksjon. Den kan bidra med å skape en distanse, enten man har problemer, eller det oppstår en konflikt. Om man drømmer seg bort i en annen verden, kan det være lettere å ufarliggjøre problemet eller konflikten. I fantastisk litteratur kan alt forstørres eller overdrives, eller forenkles. Dette kan gjøres uten at historien blir urimelig. Veldig blir det abstrakte konkretisert, og det er mulighet for å maskere fortellingen. Dette er en måte å uttrykke ulovlige tanker på, i et regime som er preget av sensur. Man må ikke glemme at innslag av det fantastiske også er underholdning.

Ungdomslitteratur

I dag har vi hatt om ungdomslitteratur, med spesielt fokus på Bjørn Sortland.

Vi har reflektert rundt hans forfatterskap, og kikket nærmere på hans egen nettside. Ut i fra dette får vi inntrykket av at han fremstår som selvsentrert gjennom det han skriver, og at hans måte er den riktige å skrive på. Dette kan man også se på hans hjemmeside,  hvor han skriver en omfattende liste over ting man må huske på, når man skal skrive ungdomslitteratur. Han gir også inntrykket av at han følger disse punktene når han skriver bøker for ungdom.

Utover dette, tar han også inn sine interesser i bøkene sine. Dette er for eksempel kunst, teologistudenter, spørsmålet om død og andre eksistensielle problemer. Dette kan henge sammen med at han selv er en meget religiøs person.

Innunder disse punktene får vi et inntrykk av at han også rakker ned på enkelte andre forfattere, særlig de som serverer hanldingen på sølvfat, og ikke legger noe mellom linjene. Selv så synes vi at dette er litt motstridene da han selv gjør dette i sin bok "Alle har eit sultent hjerte".

http://www.bjornsortland.no



Undervisningsopplegg om "Natt på frogner badet" av Terje Henmo:

Vi tar utgangpunkt i at alle elevene har lest boken i forkant.

Som oppstart til timen vil vi ha en gruppesamtale der vi tar opp bokens tema og motiv. Da boka tar opp tema som usikkerhet og mobbing. Dette er viktige temaer, som man kan ta seg god tid til. Vi bruker ca 15 minutter til dette.

Vi vil så gå videre med å dele elevene inn i grupper der de skal utføre et så kalt "freeze picture" av en utvalgt scene fra boken. De øver godt igjennom dette før de senere fremviser den for resten av klassen, som da skal gjette hvilken situasjon dette er. På denne måten får elevene repetert boken på en morsom og engasjerende måte.  Vi beregner ca 30 minutter til dette.

Til videre arbeid hjemme får elevene i oppgave å skrive en alternativ slutt på boka.

Mange gjør det riktig, men flere kan gjøre det bedre!

Tidligere i høst hadde vi to forelesninger om vurdering. For meg var dette helt nytt, noe jeg synes er nokså spesielt. Dette er en stor del av jobben vår, og det er dette vi skal bruke kveldene på, de neste 40 åra. Vi har hatt to fine og ikke minst lærerrike økter om vurdering. Nå er det bare å glede seg til de uendelige lange kveldene med vurderingsarbeid fremover.  

Det er to hovedformer for vurdering, den summative og den formative.

Den formative vurderingen blir ofte kalt for underveisvurdering. Fokuset i denne vurderingsformer er å ha utvikling og læring som mål. Ved å bruke denne formen for vurdering, får både elev og lærer informasjon om elevens progresjon i faget. Eleven får også innsikt i hva hun/han bør jobbe videre med, for å kunne øke elevens kompetanse. Underveisvurderingen bidrar til å gi en utvikling i elevens kompetanse, samtidig som denne formen for vurdering er med på å gi grunnlag for tilpasset opplæring. Denne type vurdering blir også omtalt som vurdering FOR læring.

Den andre hovedformen for vurdering er den summative vurderingen. Denne formen for vurdering blir ofte kalt for sluttvurdering. Her vurderes eleven etter hva han/hun kan om emnet. Ved å bruke denne formen for vurdering, skal læreren gi eleven informasjon om eleven sitt nivå ved opplæringen av temaet eller opplæringen av faget. Dette er en form for vurdering Av læring. Klassiske eksempler på summativ vurdering er standpunktkarakter og den karakteren eleven får til eksamen.

Det er i dag, større fokus på underveisvurdering enn hva det har vært tidligere. Det synes jeg er av den positive karakter. Det er med på å bidra til elevens egen læringsprosess, slik at de får muligheten til å forstå hvordan de lærer og hvordan de kan jobbe for å forbedre arbeidet.

Vurdering i seg selv tar lang tid, enten det er snakk om formativ eller summativ vurdering, ene og alene. Jeg tror det er mange lærere, som nøler med å ta i bruk begge formene for vurdering. Det kan se tidkrevende ut, men på mange måter er nok dette tidsbesparende i lengden. 

Begrepet vurdering, assosieres veldig ofte med en prøve eller oppgave, og ikke minst en karakter, som ”beskriver” elevens kunnskap om temaet. For veldig mange er ungdomsskolen starten på karakterjaget. Elevene har fokus på hvor mange seksere de fikk i første semester, kontra hva de fikk i andre semester. Det å få en femmer betyr bare at han/hun må bruke enda flere dager på pugging i forkant. Jeg skal innrømme det, jeg var sånn selv. Ikke av den helt ekstreme typen, men likte alltid å menge meg med de andre ”nerdene” i klassen.

Så her er jeg. Hva husker jeg egentlig, etter alle disse årene med pugging? Hold deg fast, her kommer ærligheten – helt usjenert og blottet for folket. Det har seg sånn at kommentaren Flott!, og karakteren 6-, sier veldig lite. Jeg fikk aldri vite hva jeg måtte gjøre for å nå den helt reine sekseren, dessuten var mesteparten av den kunnskapen jeg hadde brifet med tidligere allerede glemt!! Så hva sitter jeg igjen med? Hvor mye kan jeg egentlig? Huff! Det er trist å innrømme, men jeg husker egentlig bare karakterene..

Jeg har lært. Mer fokus på læring og hva elevene kan gjøre for å lære mer. Mer fokus på gode, konkrete og konstruktive tilbakemeldinger. Mindre karakterjag, vurdering til enhver anledning, ikke bare ved prøver. Jeg ser selv hvor mye det betyr med en god tilbakemelding, gjerne med et vurderingsskjema som viser meg hva jeg har gjort bra, og hva jeg må jobbe mer med. 

Slike vurderingsskjemaer er et godt verktøy i skolen, det fins flere gode verktøy og ikke minst alternativer til den ”vanlige” vurderingen. Hvorfor har man alltid muntlig presentasjon? Hvorfor ikke gjøre det litt mer naturlig for elevene. Som for eksempel å dele klassen inn i noen mindre grupper, for deretter å ha en fagdebatt. Dette blir som en form for samtale mellom elevene og læreren. Noe som kan gi flere av elevene en mer naturlig dialog. 

En form for underveisvurdering er POS, prosessorientert skriving. Dette er en god form for underveisvurdering. Elevene skal skrive en tekst, før den blir levert får elevene respons på sin egen tekst. Denne responsen kan gis av medelever eller av læreren, deretter kan elevene jobbe videre med teksten sin. Dette prøvde vi ut i fjor, med gode resultater. 

En ting er vertfall sikkert, det er utrolig viktig med vurdering. Ikke bare den ene eller den andre formen, men en salig blanding igjennom hele året. Dette tror jeg vil være med på å skape flere reflekterte elever i den norske skole.

Bedre seint enn aldri

Det gjør godt med forelesninger som slår på lyset i toppen. Det er muligens ikke helt på, men ting blir klarere. Vi får det nesten dytta inn med teskje. Noen ganger søler vi litt og noe av informasjonen glir pent igjennom hodet. Da er det godt smekka er på. Da er det fortsatt håp, håp for å få med seg alt. Restene fra smekka spiser jeg som regel når jeg kommer hjem. Jeg er ikke alltid like flink, noen ganger er man jo bare mett.
Nå er det over, la kiloene komme. Kiloene med kunnskap, la de få plass i toppen.

Norsk som andrespråk synes jeg er et vanselig tema. Når jeg var i praksis i fjor, hadde noen av elevene GNO-timer. Jeg var ikke tilstede i disse timene, noe jeg kjenner jeg angrer litt på. Jeg synes jeg har fått en god forståelse av dette temaet, etter bare to forelesninger. Man trenger likevel mer informasjon, alle trenger informasjon. Elever med norsk som andrespråk jobber jo som noen helter. De prøver, de feiler og de lærer. Det går kanskje ikke like fort, men de jobber så skjorta brenner. De må faktisk "stille inn hjernen på nytt" når de skriver norsk. Det er jo ikke alle som har SVO-struktur i språket og må derfor omstille seg fullstendig.

Jeg likte godt filmen fra Fjell. Ting vi tar for gitt er vanskelig for andre å forstå. Opplegget var jo egentlig så lett og ikke minst bra. Når jeg var i praksis, fikk alle elevene begreper og ordtak de skulle øve på. Det er faktisk ikke alle som vet hva en ballkjole er.  Jeg synes dette var et lett og enkelt opplegg. Noe man virkelig bør bruke tid på.
Vi fikk også informasjon om hensikten av kartleggingsmateriellet og hvordan vi kan bruke det. Her kan man se hvordan progresjonen til eleven er, må man eventuelt tilpasse opplæringen litt? Man får også en god oversikt om eleven har nådd målene.

Takk for fin forelesning!

Akademisk hele veien?

Akademisk skriving er vel kanskje det værste jeg veit. Kjenner jeg blir litt sur og pessemistisk med en gang. Det er så kjedelig når andre skal fortelle deg hva du skal skrive om. Da stopper hjernen min, for så å gå i hvilemodus. Dette gidder den ikke, får den ikke litt på gli engang. Alt skal være så perfekt når man skriver en akademisk tekst, er nesten ikke noe rom for annet enn fakta, henvisninger og ord du må ha med for å innfri kravet til teksten. Referansene er jo greie, når de er skikkelige blir teksten veldig oversiktelig og fin.

Men takk for en fin forelesning. Det var mye god informasjon. Vi GLU2ere har vel aldri fått øve oss med akademisk skriving.Vi har fått dårlig med tilbakemeldinger på dette tidligere. Regner med at det blir annerledes i år, noe som blir supert.

Jeg måtte forresten gå litt før i dag. Har en liten herlig hund, som spreller seg ut av lampeskjermen han har rundt halsen. Så jeg ønsker dere ALLE en god helg, håper dere får det fortyllende!!

Vi blogges <3

Leseforståelse og lesestrategier.

Gjort:
Vi har nå hatt to forelesninger om leseforståelse og lesestrategier. Noe klokere har man jo blitt. Dette har vært to økter med mye teori, men vi har også hatt noen studentaktiviteter.

Lært:
Jeg har lært mange nye triks. Dette er triks jeg selv vil ta i bruk og som jeg vil dele med mine fremtidige elever.  Jeg har også lært at det er lurt med noen aktiviteter/oppgaver når man har temaer som innebærer så mye teori. Det gjorde det enklere for meg, men dette kan være annerledes for andre.  

Lurt:
Jeg mener det er lurt å skaffe seg alle bøkene. Jeg tror også det er lurt for min egen del å repetere det vi har gått igjennom. 

Vi snakkes bloggen.

Hei bloggen!

Velkommen til meg! :)