I love Mr. Aasen!

Kan jeg skrive nynorsk? Tja.. Liker jeg nynorsk? Ja, faktisk! Skal jeg bruke nynorsk? Jeg skal ikke bare bruke det, jeg skal lære det bort. Så derfor vil jeg takke, bukke, nikke OG neie, for en kanon norskøkt. Dette var helt klart noe jeg trengte, og jeg tror flere av studentene ble mer positiv til nynorsk i skolen. Inspirasjon får en aldri nok av.  Jeg er nok en av de få som (faktisk!) liker nynorsk, tro det eller ei. Nynorsk er Norge, språkhistorien er Norge, Ivar Aasen er Norge, ar og ane endinger er Norge. Det er rett og slett en bonderomantisk idyll i mitt hode.

For å få elever til å skrive nynorsk, uten at de går helt i kjelleren, burde lærere først og fremst ha en positiv holdning til faget. Elevene burde ha det gøy med språket, og de må få lov til å leke seg med regler i starten. La elevene bli kjent med nynorsk tidlig. La de lese. La de prøve og la de feile. Ikke la dette karakterjaget komme, som julekveld på kjerringa.

For min del, trenger vi IKKE en diskusjon om hvorfor vi trenger nynorsk. Det er bestemt, regler er regler. Det blir som å diskutere med dommeren, når han har blåst. Det er veldig unødvendig, og forferdelig mye tid går til spille. Her må fokuset endres, og det NÅ! Hvis flere (ikke bare elever, men også lærere) flytter fokus, vil nok mange oppdage at nynorsk er morsomt og nyttig.

Jeg kan igjen, komme med eksempler fra min egen skolegang og fra forrige praksisperiode. La meg starte med det eldste. Min lærer på ungdomsskolen, var ikke spesielt kreativ i sin undervisning. Det var pugging av regler og verb, de time vi hadde nynorsk. Dette hjalp oss ikke stort når vi skulle skrive en lengre tekst, på tentamen eller eksamen. Skrivetrening fikk vi sjelden, og siden det bare ble pugging i disse timene, ga ikke det den store motivasjonen for å lære seg nynorsk.

I høst var jeg i praksis på en overraskende fin ungdomsskole. Alt var veldig organisert og planlagt, med flere huggelige lærere. Min praksisgruppe skulle følge en kontaktlærer på 9.trinn, gjennom hele perioden. I en av norsktimene skulle vi ha nynorsk, og vi reagerte raskt på hvordan starten av timen foregikk. Læreren skrev mål for timen og økta på BOKMÅL. For meg blir det feil. Læreren var ikke et godt forbilde for elevene sine i denne timen. Når læreren ikke har positive holdninger til faget, bør de la være å undervise i det faget.

I økta vi hadde sidemålsdidaktikk, fikk vi se en god del inspirasjonsfilmer. Disse filmene var spekket med meninger og gode tips. Og jeg gleder meg til en ny praksisperiode, fylt med nynorskundervisning.